tirsdag 21. mars 2017

Bruk av Widerøe flybilde i ei ev. oppdatert bygdebok

Som det går fram av det første tilbodet Snøhetta sendte til Lesja kommune i 2011, har Lesja kommune ein serie med flyfoto tatt av Widerøes flyveselskap i 1962-63. Bilda vart skanna i samband med fotohistorieprosjektet (bind 4) og er arkiverte i Lesja.

Spørsmålet nå er om desse bilda bør brukast systematisk i eit ev. oppdatert bind med busetnadshistorie.

Dei aller fleste bilda er svært god historisk dokumentasjon av korleis busetnaden i Lesja såg ut først på 1960-talet. Eg meinar nok at ein kan bruke stort sett alle av desse i ei oppdatert bok. Det optimale ville truleg vore å nyfotografere (ved hjelp av drone) tilnærma same motiv i dag, og så montere bilda frå 1962-63 opp mot nye tilsvarande bilde på same eller motståande side. Da ville ein få eit godt inntrykk av utviklinga innan busetnaden i bygda i denne perioden.

Utfordringa er at det er over 400 Widerøebilde, og dei vil da åleine legge beslag på over 200 sider. Skal det så i tillegg brukast nye bilde, vil dei òg trenge like stor plass, og da blir nok boka alt for stor, viss ein skal halde seg innafor eitt bind.

Nokre døme frå bildearkivet:

W-99537: Strandheim i framgrunnen, Mariplassen bak til venstre og Groven (Ommundgard).

W-99600 Hågås-Tande i framgrunnen, Blåsenborg og delar av Lesja sentrum bak.

W-99789 Nørdre Verket, Knipstugu i framgrunnen, Nørdre Knipa, Plassen, Lykkom m.fl. bak.

Kom gjerne med synspunkt i kommentarfelt nedafor eller på FB-gruppa.

onsdag 8. mars 2017

Jordbruksteljingane 1939 og 1949

Jordbruksteljingane er ikkje dei mest spennande kjeldene til historia om gardar og plassar. I bygdebøkene er det tatt med informasjon om husdyrhaldet og åkerbruket frå slike teljingar på 1800-talet (dei var eigentleg kombinerte folke- og jordbruksteljingar). Eg brukte dei til å seie noko om i kor stor grad dei enkelte bruk produserte nok mat i forhold til talet på folk som budde der.

Det vart tatt opp meir detaljerte slike teljingar også på 1900-talet, mellom anna i 1907, men grunnlagsmaterialet, informasjonen om drifta på det enkelte bruket, gjekk tapt i brann hos Statistisk sentralbyrå. Heller ikkje for seinare teljingar før 1939 er grunnlagsmaterialet bevart. Det er først frå 1939 og kvart tiande år utover at ein finn slike opplysningar for kvart bruk. Men dei var innsamla under Statistikkloven av 1907, som sette sperrefrist: dei innsamla opplysningane skulle ikkje gjerast kjent for enkelte bruk før etter 60 år. Det var lov å publisere samandrag for minst fem bruk (så vidt eg hugsar). Det er bakgrunnen for dei tabellane som står i kvart grendekapittel.

Nå er det gått så lang tid at både 1939 og 1949 er fritt tilgjengelege (og 1959 blir det om to år). Mykje har skjedd med jordbruket i bygda på dei seksti åra, så eit spørsmål som må drøftast i forprosjektet er om ein skal innarbeide denne informasjonen i ei oppdatering.

Kom gjerne med synspunkt!

Dette 1939-skjemaet (for- og bakside) er frå Søre Plassen på Lesjaverk, gardsnr. 29 br.nr. 2, som òg dreiv Storteigen, gardsnr. 32 br.nr. 2 (sjå bd. 1 side  495 til 497).